Wergelandsdikt
Nå ble mitt hus velsignet:
En svale fløy derinn,
så snar og glad som tanken,
der gjennomfo'r mitt sinn.
De begge kom fra himlen.
Lot seg min tanke se,
den gullblå var som svalen,
eller og hvit som sne.
Og make kom med make,
det var et varsel mer.
Ti noe godt ei kommer
alene, sier der.
Uskyldighet og ømhet
just søkte seg et hjem.
Hell deg, min nye hytte,
at du behaget dem!
Denne sangen er inspirert av ein svale som kom til Wergelands nybygde heim "Grotten", men eg knytta han alltid til ein gong det flaksa ein svale gjennom glaset inn på Fredheim.. - HR