Prøysendikt

Det er vel få viser som er så stemningsmetta som denne..

Så seile vi på Mjøsa

Det fins så mange drømmer om en gong å bli fri,
det fins så mange lengsler å spekulere i.
Mallorca, Rouen med rødvin og sang.
Men støtt når vi får lyst og utferdstrang -

Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,
vi kjinne øss på moten, legg ut i frå Toten.
Årepinna knirke, og æillt er hipp som happ.
Vi ror mot Bergseng-stræinna og vinke rørt "farvel" til Kapp.
Og natta er så dunkelblå og verne som på skrømt
en markboks og et fiskjesprøtt en guttjafs må ha glømt,
og bygda sig i mot øss, æillt er ro og fred,
nå legg vi øss og drømme, ser potittgraset bløme
som lilla orkide'r æille Brøttumsbakka ned!
Og St.Hans-orma blinke, som neonlys på "Grand Cafe".

En føle seg så liten og Mjøsa er så stor,
og holken driv på måfå og jamne ut sitt spor,
og "rekstved og tang" og "kjoltøy på fang"
kjem snilt som rim på "Brummendal'n og Vang."

Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,
en ørret laga ringer - store som en finger.
"Plopp!" så blir det stille, det er som om du ser
at månen over Skreia har slept ei gledeståre ner...
Så læs vi på en påså der den stille glir forbi,
om "Alltid friske varer" i frå Stange Bakeri.
Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,
og i et kratt ved Vangen som grenser opp til Tangen
der er det fár i graset, og gjømt i stein og strå
der ligg en herresykkel... og setet er det nattdogg på.

Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,
om lykka sku seg vende - å som da sku' hende,
det vil vi itte væta, det har vi itt'no med,
og kalven uti hagan har æiller hørt om frikassé.
Det dufte søtt, og blusse rødt som sydens blomsterfang,
om åtte da'r er kløver'n klar og slåtten er i gang.
Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,
og holken gynger stille - spør å hen vi ville....
"Gyng øss dit det passe, så tæk vi oss en blund."
Og holken gynger sakte... og driv i læinn ved Minnesund...

Comments

Add commentAdd comment